Surah Al-Muddaththir ( The One Enveloped )

Norwegian

Surah Al-Muddaththir ( The One Enveloped ) - Aya count 56

يَٰٓأَيُّهَا ٱلْمُدَّثِّرُ ﴿١﴾

Du som ligger innhyllet i din kappe,

قُمْ فَأَنذِرْ ﴿٢﴾

stå opp og advar!

وَرَبَّكَ فَكَبِّرْ ﴿٣﴾

Lovpris din Herre!

وَثِيَابَكَ فَطَهِّرْ ﴿٤﴾

Hold dine klær rene!

وَٱلرُّجْزَ فَٱهْجُرْ ﴿٥﴾

Sky det urene!

وَلَا تَمْنُن تَسْتَكْثِرُ ﴿٦﴾

Gi ikke i håp om å få mer igjen!

وَلِرَبِّكَ فَٱصْبِرْ ﴿٧﴾

Vis standhaftighet overfor din Herre!

فَإِذَا نُقِرَ فِى ٱلنَّاقُورِ ﴿٨﴾

Når det støtes i basunen;

فَذَٰلِكَ يَوْمَئِذٍۢ يَوْمٌ عَسِيرٌ ﴿٩﴾

det vil bli en hard dag;

عَلَى ٱلْكَٰفِرِينَ غَيْرُ يَسِيرٍۢ ﴿١٠﴾

for de vantro alt annet enn lett.

ذَرْنِى وَمَنْ خَلَقْتُ وَحِيدًۭا ﴿١١﴾

La Meg alene med ham Jeg har skapt!

وَجَعَلْتُ لَهُۥ مَالًۭا مَّمْدُودًۭا ﴿١٢﴾

Jeg gav ham rikdom i overflod,

وَبَنِينَ شُهُودًۭا ﴿١٣﴾

og sønner som han har om seg.

وَمَهَّدتُّ لَهُۥ تَمْهِيدًۭا ﴿١٤﴾

Jeg tilrettela alt for ham!

ثُمَّ يَطْمَعُ أَنْ أَزِيدَ ﴿١٥﴾

Så begjærer han at Jeg gir ham mer!

كَلَّآ ۖ إِنَّهُۥ كَانَ لِءَايَٰتِنَا عَنِيدًۭا ﴿١٦﴾

Nei, så sannelig! Han viser tross mot Våre tegn!

سَأُرْهِقُهُۥ صَعُودًا ﴿١٧﴾

Jeg skal gi ham en tung vei!

إِنَّهُۥ فَكَّرَ وَقَدَّرَ ﴿١٨﴾

Han tenkte og vurderte,

فَقُتِلَ كَيْفَ قَدَّرَ ﴿١٩﴾

du verden som han vurderte.

ثُمَّ قُتِلَ كَيْفَ قَدَّرَ ﴿٢٠﴾

Ja, du verden, som han vurderte.

ثُمَّ نَظَرَ ﴿٢١﴾

Derpå så han opp,

ثُمَّ عَبَسَ وَبَسَرَ ﴿٢٢﴾

rynket pannen og så bister ut,

ثُمَّ أَدْبَرَ وَٱسْتَكْبَرَ ﴿٢٣﴾

snudde ryggen til i hovmod,

فَقَالَ إِنْ هَٰذَآ إِلَّا سِحْرٌۭ يُؤْثَرُ ﴿٢٤﴾

og sa: «Dette er intet annet enn overlevert magi.

إِنْ هَٰذَآ إِلَّا قَوْلُ ٱلْبَشَرِ ﴿٢٥﴾

Dette er bare et vanlig menneskes ord!»

سَأُصْلِيهِ سَقَرَ ﴿٢٦﴾

Jeg skal steke ham i Saqar!

وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا سَقَرُ ﴿٢٧﴾

Vet du hva Saqar er?

لَا تُبْقِى وَلَا تَذَرُ ﴿٢٨﴾

Det er helvetes ild, som ikke sparer eller skåner.

لَوَّاحَةٌۭ لِّلْبَشَرِ ﴿٢٩﴾

Den svir huden.

عَلَيْهَا تِسْعَةَ عَشَرَ ﴿٣٠﴾

Den voktes av nitten.

وَمَا جَعَلْنَآ أَصْحَٰبَ ٱلنَّارِ إِلَّا مَلَٰٓئِكَةًۭ ۙ وَمَا جَعَلْنَا عِدَّتَهُمْ إِلَّا فِتْنَةًۭ لِّلَّذِينَ كَفَرُواْ لِيَسْتَيْقِنَ ٱلَّذِينَ أُوتُواْ ٱلْكِتَٰبَ وَيَزْدَادَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُوٓاْ إِيمَٰنًۭا ۙ وَلَا يَرْتَابَ ٱلَّذِينَ أُوتُواْ ٱلْكِتَٰبَ وَٱلْمُؤْمِنُونَ ۙ وَلِيَقُولَ ٱلَّذِينَ فِى قُلُوبِهِم مَّرَضٌۭ وَٱلْكَٰفِرُونَ مَاذَآ أَرَادَ ٱللَّهُ بِهَٰذَا مَثَلًۭا ۚ كَذَٰلِكَ يُضِلُّ ٱللَّهُ مَن يَشَآءُ وَيَهْدِى مَن يَشَآءُ ۚ وَمَا يَعْلَمُ جُنُودَ رَبِّكَ إِلَّا هُوَ ۚ وَمَا هِىَ إِلَّا ذِكْرَىٰ لِلْبَشَرِ ﴿٣١﴾

Det er alene engler som Vi har satt som Ildens voktere. Deres antall har Vi satt som en prøvelse for de vantro, for at troende skal søke i tro. For at skriftfolkene og de troende ikke skal være i tvil, for at de i hvis hjerter er sykdom, og de vantro, kan si: «Hva kan vel Gud ha ment med noe slikt?» Således lar Gud hvem Han vil fare vill, og veileder hvem Han vil. Ingen kjenner Herrens hærskarer, uten Han selv. Dette er en påminnelse for menneskene.

كَلَّا وَٱلْقَمَرِ ﴿٣٢﴾

Nei, ved månen!

وَٱلَّيْلِ إِذْ أَدْبَرَ ﴿٣٣﴾

Ved natten når den heller!

وَٱلصُّبْحِ إِذَآ أَسْفَرَ ﴿٣٤﴾

Ved morgenen når den gryr!

إِنَّهَا لَإِحْدَى ٱلْكُبَرِ ﴿٣٥﴾

Dette er sannelig en av de største ting,

نَذِيرًۭا لِّلْبَشَرِ ﴿٣٦﴾

en advarsel til menneskene!

لِمَن شَآءَ مِنكُمْ أَن يَتَقَدَّمَ أَوْ يَتَأَخَّرَ ﴿٣٧﴾

Til den av dere som vil gå fremover, eller henge etter.

كُلُّ نَفْسٍۭ بِمَا كَسَبَتْ رَهِينَةٌ ﴿٣٨﴾

Enhver står i pant for det han har gjort!

إِلَّآ أَصْحَٰبَ ٱلْيَمِينِ ﴿٣٩﴾

Unntatt er høyrehåndsflokken.

فِى جَنَّٰتٍۢ يَتَسَآءَلُونَ ﴿٤٠﴾

I havene vil de forhøre seg

عَنِ ٱلْمُجْرِمِينَ ﴿٤١﴾

om synderne,

مَا سَلَكَكُمْ فِى سَقَرَ ﴿٤٢﴾

«Hva har ført dere til helvetes ild?»

قَالُواْ لَمْ نَكُ مِنَ ٱلْمُصَلِّينَ ﴿٤٣﴾

De vil svare: «Vi var ikke av dem som bad,

وَلَمْ نَكُ نُطْعِمُ ٱلْمِسْكِينَ ﴿٤٤﴾

og vi gav ikke den fattige mat.

وَكُنَّا نَخُوضُ مَعَ ٱلْخَآئِضِينَ ﴿٤٥﴾

Vi bare pratet med likesinnede,

وَكُنَّا نُكَذِّبُ بِيَوْمِ ٱلدِّينِ ﴿٤٦﴾

og fornektet dommens dag,

حَتَّىٰٓ أَتَىٰنَا ٱلْيَقِينُ ﴿٤٧﴾

inntil vissheten kom til oss.»

فَمَا تَنفَعُهُمْ شَفَٰعَةُ ٱلشَّٰفِعِينَ ﴿٤٨﴾

Nå nytter det dem ikke om noen taler deres sak.

فَمَا لَهُمْ عَنِ ٱلتَّذْكِرَةِ مُعْرِضِينَ ﴿٤٩﴾

Hva feiler det dem, siden de vender seg bort fra påminnelsen?

كَأَنَّهُمْ حُمُرٌۭ مُّسْتَنفِرَةٌۭ ﴿٥٠﴾

Som forskremte esler

فَرَّتْ مِن قَسْوَرَةٍۭ ﴿٥١﴾

som flykter for en løve?

بَلْ يُرِيدُ كُلُّ ٱمْرِئٍۢ مِّنْهُمْ أَن يُؤْتَىٰ صُحُفًۭا مُّنَشَّرَةًۭ ﴿٥٢﴾

Joda, hver og én av dem ønsker at utbredte blader legges frem for ham.

كَلَّا ۖ بَل لَّا يَخَافُونَ ٱلْءَاخِرَةَ ﴿٥٣﴾

Nei så sannelig! De frykter ikke det hinsidige.

كَلَّآ إِنَّهُۥ تَذْكِرَةٌۭ ﴿٥٤﴾

Nei. Dette er en formaning.

فَمَن شَآءَ ذَكَرَهُۥ ﴿٥٥﴾

Og den som vil kan legge seg den på minnet.

وَمَا يَذْكُرُونَ إِلَّآ أَن يَشَآءَ ٱللَّهُ ۚ هُوَ أَهْلُ ٱلتَّقْوَىٰ وَأَهْلُ ٱلْمَغْفِرَةِ ﴿٥٦﴾

Men de legger seg den ikke på minnet, uten at Gud vil. Ham tilligger gudsfrykten, og Ham tilligger tilgivelsen.